Kilde Store norske leksikon

Beskrivelse

Måren har en lang, slank kropp med kastanjebrun til mørkebrun pels. Strupen har en fløtegul flekk. Kroppslengden er 40–55 centimeter, halen 20–28 centimeter og vekten 0,9–2 kilo.

Levevis

Måren lever av ekorn, smågnagere, hare, fugl, egg, åtsler og litt bær. Bestanden ser ut til å variere til en viss grad i takt med svingningene i smågnagerbestanden. Den lever særlig i barskoger, men også i blandingsskoger.

Paringstiden er i juni–august, men kan også være i januar–februar. Måren har forlenget svangerskap – se forsinket innplanting – og får et kull på 2–7, vanligvis 3–4, unger i april.

Utbredelse

Arten forekommer i det meste av Europa og østover til Kaukasus. I Norge forekommer den i skogstrakter, helt opp i fjellbjørkeskog, over hele landet nord til Salten og dessuten i Øst-Finnmark. Den kan også holde til i vierrike områder i den lavalpine sonen i høyfjellet.

Måren var totalfredet fra 1930 til 1946, etter at bestanden nesten var blitt utryddet på grunn av hard beskatning. I 1900–1929 ble det betalt skuddpremie. Pelsen er verdifull. Bestanden har tatt seg bra opp igjen etter fredningen, og fra 1971 har den vært jaktbar over hele landet, fra 1. november til 15. mars.

Pels

Vinterskinn av mår har en usedvanlig fyldig og vakker pels. Spesielt norsk skogmår er kvalitativt meget god og kan ha en dyp brun farge. Halen er flott og var tradisjonelt brukt til fremstilling av fine malerpensler.